Vi undrer oss sammen med Broremann
Ajax – eller Andreas Jacobsen som han egentlig heter – har skrevet masse små historier om bylivet i Stavanger, om nærmiljøet i Pedersgadå, om livet i mannskoret og om hverdagslivet til ei enslige sydama? Det han egentlig har skrevet om er mennesker og hvordan de lever sammen, hvordan store og små ting blir en del av livene våre. Og ikke minst skriver han forståelig om det vi ikke forstår. Om hvorfor undringen driver oss videre og binder oss sammen.
To i persongalleriet til Ajax, er hu Johanna og an Broreman. Ofte dukker de opp aleina der de to sitter og potle me någe samen. Enten det e poteter så ska skrellast eller pakkar så skal pakkast. Og då går jo praten. Og Broremann spør og undre seg som småsøsken gjør. Då e det ikkje alltid så greit å ver hu Johanna. Men me så kjenne di, vett’jo at det ofte ende opp med ei gode skrøna, sår på leggen og ein gode historie. Og selv om svarå te hu Johanna ofte e i det tvilsomste laget, inneholde de møje visdom for ein gutt så undre seg – så møye at det e nyttigt for oss store og, me så har store, sterke armar!
I år har AmaZing trykket Broremann til sitt bryst og har latt oss henføre av guttungens undringer. Inger Johanne Røyseland er an av koristene våre som elsker kulturformidling. Hun har alltid et konstruktivt innspill som løfter kvaliteten på det materialet som koret lager og øver inn. Denne gangen har hun påtatt seg å lage historiefortellingen og sette regien på juleforestillingen vår og hun vil selv være fortelleren i forestillingen.
Her er noen tanker (av Jan Gunnar Grude) rundt en del av sangene vi skal dele:
Aldri aleina
Årene som vi har lagt bak oss, er en periode der mange av oss har vært ekstra mye aleina. Og noen vi kjenner, har også vært mye aleina, mange av de vi kjenner, faktisk. Da er det godt å vite at selv om det ser mørkt ut, så er vi aldri aleina. Emil Skartveit har skrevet en liten, vakker tekst om hvordan nåden er lyset når natta er svart. Det er da vi kjenner det. Det er først når det er mørkt, at vi ser stjernene på himmelen. Selv om vi alltid vet at de er der. Trygve Synnevaag har satt melodi til og arrangert den for AmaZing.
Når himmelen faller ned
Dette er vel en av Anne Grete Preus’ mest kjente og kanskje flotteste sanger. Flotte ordbilder som med enkle ord bokstavelig talt forklarer effekten av lyd og støy når det snør. Men i overført betydning beskriver hun elegant hva som skjer når himmelen faller ned og tar plass på jorden. «Alt går litt langsommere her på jorden, når hele himmelen faller ned». Sporadisk opplever vi at snøen faller og blitt liggende noen få timer eller dager i Stavanger. Det er godt at det blir litt annerledes når himmelen faller ned til oss på vinteren.
En tid for myke pakker
Ja, hva er det som er viktig i livet? Begrepet «myke pakker» sender nok tankene tilbake i barndommen, der vi med dårlig skjult skuffelse tok imot et par sokker, en kjedelig genser i knalske farger så tante hadde strikt… Som står i sterk kontrast til ønskene våre. Vi ville jo ha harde pakker med fjernstyrte bil, Märklin togsett, Lego, brettspill, kanskje en bok eller et byggesett med spennende lyder? Kanskje er det et tankekors at når man søker etter «pakker» på internett, er det bare bilder av harde pakker som dukker opp?
«Have yourselv a merry little Christmas” ble oversatt til norsk av Instagrampoeten Trygve Skaug og ble tatt vel imot. Hans tolkning av myke pakker der myk betyr å slippe alt det som tynger, la det såre fly av sted og finne roen i juleminnene fra den gang alt var trygt og sant. Og er myke pakker bare de som er myk å ta på?
Hu Johanna og an Broremann har nok pakka mest harde pakker – de som er lette å få til gode og skarpe kanter på. Men kanskje e det alle tankene og undringen dem imellom som gir oss årets myke pakker?
Kling no klokka
Elias Blix har laget denne teksten til en gammel norsk folketone. Sangen kaller på oss og gir oss håp om høytid og fred der songar sæle og englemæle strøymar over strender som toneflod.
Ære være Gud i det høyeste
Dette er en av sangene som for noen kanskje kommer inn i kategorien «Guilty pleasures». Det er en drivende gospelblues med tradisjonelt oppsett med forsanger/solist og et stort smilende og vaiende kor som bærer budskapet frem: «Ære være Gud i det høyeste». Sangtittelene er hentet fra bibelen og er velkjent fra jule-evangeliet. Trygve Tjørve Synnevaag har laget sangen opprinnelig for et barnegospelkor, men vi i AmaZing synes den er god å synge, har et godt juleinnhold og det er vanskelig å ikke smile mens vi synger.
VI tror at u’Johanna og an’Broremann hadde sunget av full hals til denne mens de satt med juleforberedelsene. Enten de holdt på med julekager eller julepakkepakking.
Somewhere in your silent night
Hvor lang er avstanden fra Gud til menneskene? I denne stille natta, på det mest fattigslige og mørkeste, dukker Gud opp blant menneskene og reduserer avstanden til hudkontakt. Den uforbeholdne kjærligheten finner sin uransakelige vei gjennom menneskehetens hindringer. «Somewhere in your silent night” er skrevet av Mattew West, Bernie Herms og Mark Hall og gir fred og trygghet i sjelen i førjulstiden mot jul.
An’Broremann har undra seg møye over Bestyraren og englane og det de holde på med «der oppe». Og u’Johanna svare så godt u kan. Kanskje e det de to som kan gi de beste svarene på hvor langt avstanden er fra Gud til menneskene?
Josef
Tenk hvordan det ville vært å ha vært Josef, Marias trolovede. En enkel sjel som er på reise med sin dagsventende trolovede og plutselig havne oppi et marakels med engler og gjetere, tilreisende konger og vismenn, stjerner så lyse opp heile himmelen. Då er det kanskje ikke så greit å bare vera ein enkel håndverker fra Nazaret? Ka har’kje han undra seg øve?
André Bjerke har laget en nydelig tekst som Trygve Tjørve Synnevaag har satt melodi til.
Alt det som skinner
Nok en gang har Anne Grete Preus laget en flott tekst der hun beskriver det vakre i det vonde. Litt bittersøtt om mennesker som skinner, selv om det for dem kan se mørkt ut. Om kanskje det er derfor det må være mørkt for å se de svake lysene? Sangen har også et tydelig element om håp og glede
Deilig er Jorden
Deilig er Jorden, den anvendelige protestvisen. Den som gir oss klump i halsen enten det er opptakten til jul eller det er et minne fra en avdød som dukker frem. Spesielt når vi tenker på vanskelige ting, dukker denne salmen opp. Hvorfor gjør det godt å synge «Deilig er jorden» når vi tenker på vanskelige og vonde ting? Kanskje er det håpet vi kjenner så sterkt? Eller det at vi bare kan legge det vonde til side og kjenne det gode? Selv om sangen fremføres på en konsert, både hører vi og ser vi sidemannen synge med eller mime teksten. Sangen har nok blitt en evergreen, ikke bare som salme. Teksten er av B.S. Ingemann og melodien er en folkemelodi